Dette nye trappehinderet på Aske Hall gikk i Novice klasse – tilsvarende vår CNC*. Photos: Photos: Andrew Dinnis - www.eventriders.com
På den meget gode feltrittssiten http://www.eventriders.com/ fant jeg dette hinder fra et stevne i England. Klassen var Open Novice – det vil si (etter norsk terminilogi) en CNC*.
Hadde vi bygget dette hinderet i Norge ville nok mange hevet øyenbrynene betraktelig – spesielt med den smale hekken i bunn av trappa. Nå skal det sies at dette hinderet førte til ganske mye trøbbel i denne klassen.
Det får meg til å tenke – har våre ryttere de samme forutsetninger for å lykkes når de kommer utenlands? Er grunnlaget for å lykkes helt forskjellig? Bygger vi fortsatt for snille baner i Norge? I vår iver etter å tilpasse våre baner til flest mulige klasser går vi på kompromissløsninger for få avviklet flest mulige klasser. På det første banebyggerkurset jeg var på var budskapet fra kursleder Per ”Pelle” Magnusson: - På flat mark med en vettug anridning bygger vi hindre med maksimal størrelse.
Jeg har prøvd mange ganger, men må innrømme at jeg langt fra har gjort det alle steder jeg burde gjøre det. Da jeg deltok på et internasjonalt TD og banebyggerkurs i Italia under EM for juniorer for to år siden kontrollmålte vi de fem første hindrene på terrengbanen – ingen av dem var innenfor målene i reglementet – men ingen var så mye over målene at noen gadd å gjøre noe med det. En cm her og en cm der – det blir forskjeller av slikt. I utlandet ser man ofte at man heller bygger et 110 cm hinder på 112 cm enn som vi gjør på 108 cm – samtidig er det maksimalt i lengderetningen. Noe vi sjelden ser her hjemme.
Vi som banebyggere må bygge tøffere – våre ryttere må få det samme grunnlaget for å komme videre. Om vi ikke gir alle de samme forutsetninger blir vi stående der vi er – i flere år framover.
Apropos eventriders.com – det er en medlemsside der det koster å få se bilder og artikler – men skal man ha ideer til baner er det verdt de pundene det koster.
1 kommentar:
Hei Anton! (Veldig morsomt å lese bloggen din) Jeg er emig i det du skriver, og det er ikke så lett å være rytter som skal ut av Norge - vi "vet" jo at det er et stort sprang fra CNC* i Norge til Sverige. Et tips er å reise ut FØR man skal ri CNC*. Jeg har gjort det med begge mine unge hester i år, og tro meg: det er ikke fryktelig morsomt å reise 50 mil for å havne på 40. plass av 50 fordi unghesten synes et hinder er skummelt i 90/100, men det er nok verdt det. Da får man vært med på litt av trappetrinnene utenfor Norge også, og går man samtidig CNC*-banen vet man hva som venter. I denne forbindelsen burde kanskje NRYF jobbe for å gjøre det billigere og enklere å reise til Sverige - f.eks. støtteordninger. Dermed venter ikke rytterne til de "må" med å reise ut. Jeg tror at på kort sikt er dette lettere å få til enn å oppgradere feltbanene i Norge. Hilsen Johanna
Legg inn en kommentar