Så ble jeg ikke overrasket

VM i feltritt er over – uten at feltrittsverden fikk se en ny stjerne på himmelen. Det var kjente navn som var med når medaljene skulle deles ut. At engelske Zara Phillips vant med australske Clayton Fredericks på andreplass ville gitt lav odds på forhånd. At USAs Amy Tryon kunne ta tredje på en heldig dag var heller ikke umulig. Hun har tidligere vist at hun kan plukke kirsebær med de beste.

Moro med svenskenes femteplass i lagkonkurransen – med det er svenskene klare for OL i Hong Kong. Magnus Gällerdal, Dag Albert, Linda Algotsson og Victoria Carlerbäck er fortsatt ”unge” i ryttersammenheng og vil nok være med å kjempe om plasser til Hong Kong.
Synd for finske Piia Pantsu som fikk en noe dramatisk avslutning på VM. Distansen passet ikke Karuso i en av kombinasjonene. Der de fleste gikk på fire steg, red Piia på tre og traff det neste hinderet (banketten i det første vannhinderet). Hest og jente måtte i bakken og det kunne se noe dramatisk ut, men etter at han fikk igjen pusten kom Karuso seg på beina igjen og rapportene fra Achen sier at hest og jente er like hele.

Litt humoristisk så kan man ikke snakke om Zara Philips uten å snakke avl og blodlinjer. Det er faktisk ikke så underlig at hun vinner VM. For det første har hun en god hest – selvprodusert nesten fra grunnen.
For det andre har hun noe å slekte på. I 1971 vant mamma prinsesse Anne av England EM i feltritt. Pappa Mark Phillips har enda bedre prestasjoner og vise til. Han red på det engelske laget som vant OL-gull i München i 1972 og OL-sølv i Seoul i 1988. I tillegg har han vunnet lag -gull i EM og VM samt fire seire i Badminton og en gang på Burghley. På hestespråket kalles det vel prestasjonsavl. At Zara nå har en stemor – Sandy – som er en av verdens beste dressurryttere, har nok bidret i positiv rettning for dronning Eilsabeths barnebarn. Er hun med i toppen fram til London 2012 vil engelskmennene gå mann av huse for å se henne ri feltritt i OL i Greenwich Park. Kanskje med norske ryttere som motstandere ?

VM har gitt Yogi Breisner en ny suksess. Malmø-karen som gjorde engelskmann av seg på 70-tallet, har trent det engelske laget til medaljer (mange av dem i gull) i samtlige internasjonale mesterskap siden 2000. Det er en prestasjon å ta av seg hatten for.

Spennende VM

Har fulgt med litt på dressuren i VM i feltritt de siste dagene og sett at mine spådommer er i ferd med å gå i oppfyllelse - i alle fall så langt. Nå skal det være sagt at så stor spåmann trenger mann ikke være for å forutse det som er på gang. Før VM startet sa jeg det at i mine øyne er det Tyskland, England, Australia, New Zealand som vil gjøre opp om medaljene i lagkonkurransen – kanskje med innblanding fra Sverige, USA og Frankrike. Franskmennene har det med å overraske i VM, mens Sveriges lag etter hvert begynner å få så mye rutine i internasjonale sammenheng at de kan blande seg inn der medaljene deles ut.
Individuelt vil det være en stor overraskelse om ryttere fra andre land enn de før nevnte tar medalje – om vi ser bort fra Finlands Piia Pantsu – som på en god dag kan vinne hele greia. Nå ligger vel Norges-vennen Piia litt for langt bak til å ta medalje, men hun er en rytter som vil ta sjanser i terrenget - og være i stand til å håndtere uforutsette hendelser med veldig vått og tungt underlag.

Så langt forhåndsspådommen. Når dressuren nå er ferdig så ser jeg at mye var rett. For meg er det litt overraskende med tredobbelt tysk etter dressuren og at New Zealand gjør det så bra, men det er kanskje på grunn av at flere av rytterne på det laget konkurrerer mye hjemme - og der følger jeg litt dårligere med :-)

Ellers så lar jeg med imponere over Eddy Stibbe – fra de Nederlandske antillene – han bor i England der han har et fantastisk treningssenter som også leies av det engelske laget som har hatt sine siste samlinger der før avreise til Achen. Eddy er trolig VMs eldste – i alle fall i feltritt – med sine 57 (!!!) år. Han blander seg inn blant de 30 beste - i VM. Det er ikke i mange andre idretter det går.

Ellers så gleder det med at australias Clayton Fredericks på Ben Along Time er med der oppe blant de 10 beste så langt. En kjempekar som har jobbet seg opp og fram gjennom mange år i England der han sammen med kona Lucinda har hatt stor suksess i år. Blant annet er han vinner av det åpne britiske mesterskapet for halvannen mnd siden. Clayton er av den sosiale typen -og lett å komme i kontakt med.

At Betina Hoy leder etter dressur er ingen oddsbombe, men at både Andreas Dibowski på Serve Well - fra Tyskland og New Zealands Donna Smith på Call Me Clifton skulle være med der oppe etter dressuren overrasket meg - spesielt når Dibowski er satt utenfor det tyske laget. Kanskje den hesten har svakheter på de senere øvelsene som lagleder Hans Melzer ikke tok sjanser med.

Moro skal det i alle fall bli å følge utholdenhetsprøven i morgen.

Gled dere til NM

NM i feltritt er ikke langt unna – onsdag hadde jeg gleden av å være med banebygger Tore Skedsmo og TD Tore Fjærgård da NM banen på Skedsmo gård skulle godkjennes.
Jeg innrømmer gjerne – en bane med så velbygde hindre har jeg ikke sett i Norge – noen gang. Tore har satt en ny standard. Med de marklinjer og den pynten som Tore signaliserte skal på plass før det braker løs vil dette bli en flott bane.
Skal man ønske seg noe ved banen så er det mer terreng og noen færre krappe svinger, men man kan ikke få alt på en gang. Tore har muligheter og ideer om utvidelse, men i år blir det ikke enkelt å klare tiden på denne banen.
Banen går på jordene rett ved gården hos Tore – et sted mange kjenner som treningsområde – blant annet for Anne Cathrine Sellæg. Det har blitt et kompakt stevneområde der man faktisk kan se samtlige hindre fra et sted. Veldig bra.