I løpet av de siste to ukene har tre potensielle medlajekandidater til OL i feltritt i Hong Kong forsvunnet fra deltakerlistene. Først forsvant australske Nullabor – en av Clayton Fredericks to hester som han hadde kvalifisert til Hong Kong. Nå sitter den sympatiske australieren igjen med Benalong Time samt at hans kone Lucinda har Headley Britannia så familien er godt skodd til mesterskapet uansett.
Nullabor døde da han falt på flat bakke mellom to hindre i Samur i mai og i fallet brakk han nakken.
Den neste som måtte melde forfall var norskamerikanske Karen O`Connor. Hennes ponni Theodor O`Connor ble avlivet av dyrevernmessige årsaker etter et fall hjemme på stallen der han fikk kuttet opp de fleste sener, muskler og blodårer i et ben. ”Teddy” var den minste hesten som hadde kvalifisert seg til OL. Med sine 143 cm var han en publikumsfavoritt som er dypt savnet.
Den siste i rekken av forfall er regjerende verdensmester Zara Phillips og hennes Toytown. Toytown er ”bare” skadet og vil nok komme tilbake igjen, men det blir ikke start i Hong Kong. Dette er en hest med skjøre bein som har hatt en del skader og nå er han rammet igjen.
Skal man da trekke fram en ny favoritt så kommer man ikke utenom Mark Todd. New Zealenderen la opp i 2000. For så å bestemme seg rundt årsskiftet i år at hvorfor skal vi ikke prøve igjen. Gullvinneren fra Los Angeles og Soul skaffet seg en ny hest – Gandalf - og nå er han igjen kvalifisert til start i en alder av 52 år. Følg med den lange velridne mannen som også er galopptrener og har sin egen kleskolleksjon når Eurosport sender fra Hong Kong natt til 12. august.
12 juni 2008
11 juni 2008
Dette fungerer
I min streben etter å gjøre feltrittshinder mest mulig sikre har jeg sett på flere løsninger for innfesting av flaggene – noen dyre ferdiglagde – noen billige, slik som denne. Med alt sammen – laminerte nummerskilt, gaffatape, elektrikkerrør, slange og skruer, kostet det meg i underkant av 2.000,- kroner å merke 20 hinder på denne måten.
Dette er billig når et ferdig sett fra England koster rundt 1000,- kroner pr hinder.
Jeg har brukt 20 mm elektrikerrør – jeg anbefaler å gå opp til 25 eller 30 mm. Disse selges i bunter a 80 meter.
Jeg har brukt gummislange med rågummi inni – i samme dimensjon som elektrikerrøret. Denne slangen har jeg kutta opp i lengder på en håndsbredd og splittet. To skruer (bruk skruer med STORE hoder) i hinderet.
Jeg brukte dette på alle de smale hindrene på stevnet på Tune den 8. juni. TD Leif Fjerdingstad og jeg er enige om at dette er en god og billig løsning som vi gjerne anbefaler til andre.
Ta ellers en kikk på disse linkene for å få ideer til nye hinder:
http://www.willisjumps.com/portablejumps.html
http://picasaweb.google.com/antongranhus
Dette er billig når et ferdig sett fra England koster rundt 1000,- kroner pr hinder.
Jeg har brukt 20 mm elektrikerrør – jeg anbefaler å gå opp til 25 eller 30 mm. Disse selges i bunter a 80 meter.
Jeg har brukt gummislange med rågummi inni – i samme dimensjon som elektrikerrøret. Denne slangen har jeg kutta opp i lengder på en håndsbredd og splittet. To skruer (bruk skruer med STORE hoder) i hinderet.
Jeg brukte dette på alle de smale hindrene på stevnet på Tune den 8. juni. TD Leif Fjerdingstad og jeg er enige om at dette er en god og billig løsning som vi gjerne anbefaler til andre.
Ta ellers en kikk på disse linkene for å få ideer til nye hinder:
http://www.willisjumps.com/portablejumps.html
http://picasaweb.google.com/antongranhus
01 juni 2008
Så var det slutt
Nå har jeg bygget min siste feltrittsbane. I alle fall som ansvarlig. Dette gidder jeg ikke mer.
Slik det ser ut nå, blir det bare dugnader når jeg har tid og lyst, samt sikkerhetsmessig vedlikehold av banen på Tune.
Hovedårsak: Den 04. mai sendte jeg en mail til blant annet stevneledelse og TD ved stevnet i Evje i april. Der ber jeg om en redegjørelse fra de impliserte parter på hva som har skjedd på stevnet - etter at flere ryttere hadde rapportert om brudd på KR til meg.
Henvendelsen fra meg velger TD og stevneledelse å overse og går rett til GUF med sitt svar – gjennom stevnerapporten. I stevnerapporten (som jeg fikk etter å ha bedt om kopi fra NRYF) står det at man vil utdype saken dersom GUF ber om det. At jeg – som leder av FBBK har bedt om det fra før overses fullstendig. Dette tar jeg som manglende respekt for mitt syn og mine avgjørelser. Når jeg er satt til å lede en komitee som har til ansvar å følge opp, utdanne og oppnevne TD-ene så må jeg også ha den respekt ute i miljøet som kreves for å kunne gjøre jobben.
Når instansene velger å overse meg så regner jeg med at man heller ikke har respekt for meg og mine avgjørelser og med det som bakteppe ser jeg ikke at jeg har noen framtid som tillistvalgt og teknisk personell i denne grenen.
Dette er nok ikke den eneste grunnen til at jeg gir meg, men helt klart hovedgrunnen. Det har de siste årene skjedd saker som har slitt på min entusiastme. Når jeg så setter meg ned og tenker; Hva annet kan jeg bruke fritiden min til - så kommer jeg på MYE som er mer positivt. Alt fra å bruke tid på huset hjemme - via et glass rødvin på terrassen til en runde på brygga i Fredrikstad eller andre sosiale ting.
Jeg har også utdannet meg til banebygger i sprang og kan nok komme til å dukke opp som dette innimellom. Jeg har også sagt at jeg skal bidra som TD for lag-NM i feltritt på Jessheim i juli og under nordisk mesterskap både på Starum og i Drammen - dersom det er ønskelig. Er det noen som har brukt for en rådgiver/dugnadsarbeider under et stevne så er jeg også tilgjengelig, men ikke som TD eller BB.
Noen få ryttere sier takk - alltid - eller kommer med et smil og en positiv tilbakemelding. Mens andre går rundt og leter etter noe å sette fingeren på - hver gang. Majoriteten sier eller gjør ingen ting og tar stevnet de deltar på som en selvfølge. Det er få som stikker hodet inn i sekretæriatet og takker for et hyggelig stevne. I England er dette en del av dagen. Der kler man seg ALLTID i beste rideutstyr til premieutdelingen (selv når terrengprøven går til slutt) og de aller fleste er innom og sier takk for stevnet.
Jeg sier i alle fall TAKK for meg. Her i denne bloggen kommer jeg til å fortsette å skrive litt - også med aktuelle nyheter for banebyggere.
Slik det ser ut nå, blir det bare dugnader når jeg har tid og lyst, samt sikkerhetsmessig vedlikehold av banen på Tune.
Hovedårsak: Den 04. mai sendte jeg en mail til blant annet stevneledelse og TD ved stevnet i Evje i april. Der ber jeg om en redegjørelse fra de impliserte parter på hva som har skjedd på stevnet - etter at flere ryttere hadde rapportert om brudd på KR til meg.
Henvendelsen fra meg velger TD og stevneledelse å overse og går rett til GUF med sitt svar – gjennom stevnerapporten. I stevnerapporten (som jeg fikk etter å ha bedt om kopi fra NRYF) står det at man vil utdype saken dersom GUF ber om det. At jeg – som leder av FBBK har bedt om det fra før overses fullstendig. Dette tar jeg som manglende respekt for mitt syn og mine avgjørelser. Når jeg er satt til å lede en komitee som har til ansvar å følge opp, utdanne og oppnevne TD-ene så må jeg også ha den respekt ute i miljøet som kreves for å kunne gjøre jobben.
Når instansene velger å overse meg så regner jeg med at man heller ikke har respekt for meg og mine avgjørelser og med det som bakteppe ser jeg ikke at jeg har noen framtid som tillistvalgt og teknisk personell i denne grenen.
Dette er nok ikke den eneste grunnen til at jeg gir meg, men helt klart hovedgrunnen. Det har de siste årene skjedd saker som har slitt på min entusiastme. Når jeg så setter meg ned og tenker; Hva annet kan jeg bruke fritiden min til - så kommer jeg på MYE som er mer positivt. Alt fra å bruke tid på huset hjemme - via et glass rødvin på terrassen til en runde på brygga i Fredrikstad eller andre sosiale ting.
Jeg har også utdannet meg til banebygger i sprang og kan nok komme til å dukke opp som dette innimellom. Jeg har også sagt at jeg skal bidra som TD for lag-NM i feltritt på Jessheim i juli og under nordisk mesterskap både på Starum og i Drammen - dersom det er ønskelig. Er det noen som har brukt for en rådgiver/dugnadsarbeider under et stevne så er jeg også tilgjengelig, men ikke som TD eller BB.
Noen få ryttere sier takk - alltid - eller kommer med et smil og en positiv tilbakemelding. Mens andre går rundt og leter etter noe å sette fingeren på - hver gang. Majoriteten sier eller gjør ingen ting og tar stevnet de deltar på som en selvfølge. Det er få som stikker hodet inn i sekretæriatet og takker for et hyggelig stevne. I England er dette en del av dagen. Der kler man seg ALLTID i beste rideutstyr til premieutdelingen (selv når terrengprøven går til slutt) og de aller fleste er innom og sier takk for stevnet.
Jeg sier i alle fall TAKK for meg. Her i denne bloggen kommer jeg til å fortsette å skrive litt - også med aktuelle nyheter for banebyggere.
Abonner på:
Innlegg (Atom)