Så var det slutt

Nå har jeg bygget min siste feltrittsbane. I alle fall som ansvarlig. Dette gidder jeg ikke mer.
Slik det ser ut nå, blir det bare dugnader når jeg har tid og lyst, samt sikkerhetsmessig vedlikehold av banen på Tune.

Hovedårsak: Den 04. mai sendte jeg en mail til blant annet stevneledelse og TD ved stevnet i Evje i april. Der ber jeg om en redegjørelse fra de impliserte parter på hva som har skjedd på stevnet - etter at flere ryttere hadde rapportert om brudd på KR til meg.

Henvendelsen fra meg velger TD og stevneledelse å overse og går rett til GUF med sitt svar – gjennom stevnerapporten. I stevnerapporten (som jeg fikk etter å ha bedt om kopi fra NRYF) står det at man vil utdype saken dersom GUF ber om det. At jeg – som leder av FBBK har bedt om det fra før overses fullstendig. Dette tar jeg som manglende respekt for mitt syn og mine avgjørelser. Når jeg er satt til å lede en komitee som har til ansvar å følge opp, utdanne og oppnevne TD-ene så må jeg også ha den respekt ute i miljøet som kreves for å kunne gjøre jobben.

Når instansene velger å overse meg så regner jeg med at man heller ikke har respekt for meg og mine avgjørelser og med det som bakteppe ser jeg ikke at jeg har noen framtid som tillistvalgt og teknisk personell i denne grenen.

Dette er nok ikke den eneste grunnen til at jeg gir meg, men helt klart hovedgrunnen. Det har de siste årene skjedd saker som har slitt på min entusiastme. Når jeg så setter meg ned og tenker; Hva annet kan jeg bruke fritiden min til - så kommer jeg på MYE som er mer positivt. Alt fra å bruke tid på huset hjemme - via et glass rødvin på terrassen til en runde på brygga i Fredrikstad eller andre sosiale ting.
Jeg har også utdannet meg til banebygger i sprang og kan nok komme til å dukke opp som dette innimellom. Jeg har også sagt at jeg skal bidra som TD for lag-NM i feltritt på Jessheim i juli og under nordisk mesterskap både på Starum og i Drammen - dersom det er ønskelig. Er det noen som har brukt for en rådgiver/dugnadsarbeider under et stevne så er jeg også tilgjengelig, men ikke som TD eller BB.

Noen få ryttere sier takk - alltid - eller kommer med et smil og en positiv tilbakemelding. Mens andre går rundt og leter etter noe å sette fingeren på - hver gang. Majoriteten sier eller gjør ingen ting og tar stevnet de deltar på som en selvfølge. Det er få som stikker hodet inn i sekretæriatet og takker for et hyggelig stevne. I England er dette en del av dagen. Der kler man seg ALLTID i beste rideutstyr til premieutdelingen (selv når terrengprøven går til slutt) og de aller fleste er innom og sier takk for stevnet.

Jeg sier i alle fall TAKK for meg. Her i denne bloggen kommer jeg til å fortsette å skrive litt - også med aktuelle nyheter for banebyggere.