Nå bør vi bremse litt

Årets feltrittsesong har krevd sitt sjuende menneskeliv – dessverre. Det er kanskje på tide vi begynner å ta det litt mer med ro i svingene. Det er kanskje på tide vi bruker litt mer tid på å få hestene gjennom klassene slik at de opparbeider seg nødvendig rutine sammen med rytterne.

En gammel tommelfingerregel er opp en klasse pr kalenderår – denne har blitt neglisjert de siste årene. For å klare kvalifiseringskravene til mesterskapene og for å klatre oppover i klassene ser vi oftere og oftere at det dukker opp dispensasjonssøknader om å hoppe over enkelte trinn på stigen. Undertegnede har vært litt romslig på dette – spesielt med rutinerte ryttere. Nå er mitt råd – gi ikke dispensasjoner. Vi ser nå flere alvorlige ulykker nedover i klassene. Jeg skal ikke påstå at disse ulykkene kommer på bakgrunn av manglende rutine eller noe som helst annet, men jeg mener at å gi ekvipasjene bedre rutine og mer erfaring før de klatrer oppover i klassene er en ting som bare kan gi en bonus for alle.

Undertegnede har de siste dagene søkt på nettet for å kartlegge hvordan engelskmennene preparer sine hester fro framtidige oppgaver. Selvfølgelig skal man ta statistikk for det det er – tall, men det viser meg at de engelske ekvipasjene bruker lang tid på novice/CNC*-nivå før de går videre. 10 starter uten hinderfeil i terrenget er ikke uvanlig før man går opp en klasse. Så gjerne like mange på neste trinn – gjerne med en tur ned igjen innimellom – før man igjen klatrer oppover i klassene.

I tillegg til at vi må ha mer praksis på hvert trinn før vi går videre må det stilles krav til trenere, arrangører, banebyggere og teknisk personell.
Trenerne må ikke presse sine elver ut i klassene før de ser de er klare – gjerne hold igjen litt. Arrangører må ha et klassetilbud som gir oss bedre utdannede ryttere. Tilbake til maksimalt tre klasser pr stevne – dette gir mindre stress pr stevne og det gir rytterne i de lavere klassene noe bedre muligheter til å se den banen de faktisk skal ri og ikke en bane som er tre klasser større. Banebyggerne må bli seg enda mer bevisst hva de bygger av hindre, men likevel skal vi holde banebyggerne oppdatert slik at norske ryttere er klare for de oppgavene som venter de utenfor Norges grenser. Teknisk personell - med TD i spissen – må være sitt ansvar bevisst og si nei når de er usikre framfor å ta en sjanse å sende klassen av gårde.

Samtidig må alle gode krefter jobbe sammen for å få sikrere stevner over hele verden – vi har ikke råd til å miste flere utøvere av sporten vår.